Parfymekolleksjonen Aqua Allegoria hyller verdens underverker. Hver kreasjon er en hyllest til naturens skjønnhet og fordyper oss i oppdagelsen av eksepsjonelle råvarer og noter, sublimert av våre parfymemakere og -utforskere. Oppdag Rosa Verde, en livlig rose badet i friskhet som fanger den velvære-effekten¹ av en dukkert i vannet på en sommerdag. Den friske, akvatiske duften av agurk fremkaller den forfriskende følelsen av hud nedsenket i vann. Rosens kjærtegn utfolder seg snart, som bølgen av velvære som skyller over kroppen under vannoverflaten.
For første gang utforsker Maison Guerlain følelsene fremkalt av duftene i sin ikoniske kolleksjon gjennom prismet til Vitenskapen om følelser, som studerer de nære båndene mellom dufter og følelser. Sentralt i denne tilnærmingen er parfymen Rosa Verde, som gir en umiddelbar følelse av nytelse og avslapning².
«Rosa Verde er minnet om en forfriskende og avslappende dukkert i vannet.» «En rose badet i friskhet, som utfolder seg over huden som en bølge av velvære.» – Delphine Jelk, kreativ direktør og parfymer hos Parfums Guerlain
Aqua Allegoria-parfymene er et sant symbol på Guerlains engasjement og består av mer enn 90 % ingredienser av naturlig opprinnelse³. Den franske rødbetalkoholen i formlene deres kommer fra en sektor som er forpliktet til ansvarlig landbruk.
Aqua Allegoria-parfymene kommer i en flaske som kan skrus av og fylles på, og er laget i Frankrike av 15 % resirkulert glass4. 200 ml-refillen forlenger levetiden til Aqua Allegoria-flasken uten at det går på bekostning av kvaliteten. Forstøveren skrus av manuelt for å fylle flasken takket være en brukervennlig refill utstyrt med et antidryppsystem. Refillen kan ikke brukes separat og er kun kompatibel med 125 ml og 75 ml påfyllbare flasker.
¹Feel-good: føle deg bra.
²Bruk av Rosa Verde-parfymen øker følelsen av velvære (selvvurdering av 37 personer) og følelsen av avslapning (instrumentell test av 34 personer).
³Overholder ISO 16128-standarden, beregningen inkluderer vann.
4Kun på 75 ml og 125 ml utsalgsstørrelser.
Kommentar